Etterisolering - hva innebærer det egentlig, og hvorfor snakker alle om det for tiden?

Bruk av isolering i Norge

Boliger som bygges etter dagens standard, og krav til energieffektivitet, har en helt annen isolasjonstykkelse enn eldre boliger. Jo eldre boligen er, desto dårligere isolasjon har den: Ser vi på boliger bygget før 50-tallet, hadde disse knapt isolering å nevne. Det var ikke uvanlig å bruke jord og leire i hulrom, noe som utgjorde veldig ineffektiv isolering. I årene etter ble isoleringen, og materialene brukt til isolering, bedre, men utviklingen tok lang tid før den nådde dagens standard. Enova anbefaler at alle boliger som er bygget før 1980 etterisoleres.

Se lenger ned for råd om isolering av loft, skråtak, yttervegg, etasjeskiller, kjellervegg og skillevegg

Finn utstyret du trenger til isolasjonsjobben på byggern.no

Hvorfor er etterisolering så viktig for strømregningen?

Med dårlig isolering, siger den dyre varmen ut av boligen. Kombineres dette med et ineffektivt oppvarmingssystem, har man oppskriften på en trekkfull bolig og skyhøye strømregninger ut vinteren. 

Når man etterisolerer, legger man et tykkere lag med etterisolering i husets vegger, tilsvarende dagens standard. Man kan også etterisolere tak og gulv. Etterisolering etter dagens standard vil forsikre at huset holder på varmen den produserer, og at strømregningen reduseres vesentlig. 

I tillegg vil korrekt isolering kunne redusere fuktproblemer og forebygge mugg og råte. Dette vil igjen føre til et bedre og mer stabilt inneklima. Korrekt lufting er imidlertid essensielt:  Etterisolering som utføres feil kan i verste fall forårsake fukt- og råteproblemer der det tidligere var tørt. Dette blir dyrt, og dekkes ikke nødvendigvis av husforsikringen. 

Hva innebærer en etterisolering?

Man kan utføre en etterisolering på en av to måter: utvendig eller innvendig. 

En utvendig etterisolering vil innebære at man river eksisterende kledning og lekter ut ytterveggen - det vil si at man utvider veggtykkelsen for å gjøre plass til mer isolasjon. Dette er den vanligste måten å etterisolere, og generelt sett å anbefale. Det er imidlertid en grense for hvor mye tykkere du kan gjøre veggene uten at det går utover takutstikk, vindusdetaljer og estetikk. Dette kan på den andre siden være en ypperlig mulighet til å bytte ut eldre vinduer.

En innvendig etterisolering innebærer på sin side at du slipper endring av fasaden, men det krever at alle veggene rives på innsiden. Dette betyr at det blir rotete, om ikke umulig, å bo hjemme samtidig.  Ved utvendig etterisolering vil ny kledning, vindsperre og isolasjon beskytte mot vær og vind - det gjør ikke innvendig isolasjon, selv om det har en isolerende effekt. Innvendig isolering er mest aktuelt for trehus. 

Alltid kombiner skifte av kledning med etterisolering

Det aller beste alternativet når det kommer til etterisolering, er å etterisolere samtidig som man skifter kledning. Ifølge SINTEF har den norske boligmassen et stort, og i mange tilfeller, forsømt potensiale for energieffektivisering fordi mange har skiftet kledning på huset uten å etterisolere. Dette er å gå glipp av en gylden mulighet - etterisolering anses hovedsakelig som dyrt fordi det innebærer at man fjerne kledning for å komme til. Selve etterisoleringen i seg selv er ikke veldig kostbar, og er relativt enkelt gjort i de fleste tilfeller.