Fløtmannsbua sto på hjørnet av Smith-brygga i Trondhiem i mange år. Foto: Kystlaget Trondhjem.
Over kanalen for en 10-øring
For 140 år siden flyttet Fløtmann inn i det som den gangen ble kalt Smith-brygga i Trondheim. Fortsatt står klokka som ringer på fløtmannen i Ravnkloa.
Det er nå 151 år siden Elias Anton Smith grunnla jernvareforretningen E.A. Smith i Trondheim. Bedriften tok den gangen imot kundene ved Ravnklobakken, og hadde lageret i brygga rett over gata. Ravnkloa ble raskt sentrum for jernhandelen i Midt-Norge, og handelen blomstret.
Historien til Fløtmann i Trondheim startet noen år senere, i begynnelsen av 1880-årene. Byggingen av Brattøra og anlegget rundt jernbanen i Trondheim startet, og arbeiderne trengte å komme seg over kanalen fra Ravnkloa til Fosenkaia. Fløtmannsbua ble dermed opprettet og flyttet inn i Smith-brygga, på hjørnet av brygga (se bildet øverst i saken).
Spesielt etter at St. Olavs bro ble revet i 1920 ble Fløtmann viktig for folk som arbeidet på Brattøra, og for reisende som skulle til Trondheims vestkant, forteller Egil Eide i Kystlaget Trondhjem.
Bilde fra starten av fløtmannstjenesten i Trondheim. Foto: Kystlaget Trondhjem.
10-øring for turen
Spesielt i helgene var Fløtmann ettertraktet, og roturen kostet like mye som å ta Singsakertrikken – en 10-øring. Fløtmannstrafikken ble avviklet i 1965, men i anledning byjubileet i 1997 gjenopptok Kystlaget Trondhjem denne gamle tradisjonen.
En båt ble bygd og tjener fortsatt sin misjon ved å frakte passasjerer over kanalen i sommermånedene.
Båten «Fløtmann I» er bygd på Fosenkaia av Vegard Rye Carlsen i 1997. Den er på 19 fot (6 meter lang), og har plass til 12 passasjerer. Båten er betalt av E.A. Smith, og gitt som jubileumsgave til byens befolkning.
Sannsynligvis hadde båttrafikken på Ravnkloa en positiv innvirkning på handelen til E.A. Smith, som på kloss hold så nytten Fløtmann hadde gjennom mange år.
Båten "Fløtmann I" ble gitt som en jubileumsgave fra E.A. Smith til Trondheims befolkning i 1997.
Minimal slitasje
Tidligere i år ble båten restaurert av Carlsen, som sier den har holdt seg godt og vist minimalt slitasje etter mer enn 20 års drift. Han mener den fortsatt kan være til glede for byens befolkning i mange år til. Dette er en fin måte å oppleve byen, havna og båtlivet på.
Det historiske og trivelige innslaget i Trondheims byliv har vært savnet i år. På grunn av korona-situasjonen ble det ikke fløtmannsroing i sommer. Kystlaget satser imidlertid på å komme sterkt tilbake neste år.
Bli sertifisert Fløtmann
Det er for øvrig mulig å bli sertifisert Fløtmann for den som drømmer om et liv på sjøen - ikke langt hjemmefra. Alle over 18 år kan ta et kurs som går gjennom sjøfartsregler, ordensreglement for Fløtmenn, lokalhistorie, samt at man lærer praktiske kunnskaper omkring tauverk og knuter - og ikke minst det å kunne behandle båten på en skikkelig måte.
Her fraktes passasjerer over kanalen i båten "Fløtmann I". Foto: Kystlaget Trondhjem.
Artig fakta fra Wikipedia:
En fløtmann eller ferjemann var en person som hadde bevilling til å frakte personer og gods over et sund eller en elv. Bevillingen kunne bli gitt av en lensherre eller i form av kongebrev. Fra middelalderen og fram til et stykke ut på 1930-tallet, var havnebyenes indre kommunikasjon helt avhengig av sjøveis personbefordring. Fløtmennene var ofte eldre sjøfolk som ved alderdom eller andre svekkelser hadde gitt opp livet til sjøs, og ny fløtmann ble stort sett bare ansatt når en fløtmann døde. Etter 1894 ble ansvaret for fløtmannstjenesten lagt til Havnevesenet.
- Opprettet
- 28.09.2021
- Oppdatert
- 19.08.2024